Trøst

Trøst deg selv du vet du kan trøste deg som ingen annen kan Ingen annen kan ingen annen kan Trøst deg selv du vet du kan trøste deg som ingen annen kan Trøst deg selv du vet du kan trøste deg som ingen annen kan trøste deg trøste deg trøste deg du er der hvor ingen annen kan trøste deg trøste deg trøste deg I min egen krok er jeg ingen andre kan Klandres enn meg Det som gjør meg trist Det gjør meg vis Ikke intelektuelt men på virkelig vis Trøst deg selv Ingen ser deg Du vet at ingen ser deg Ensomhet er alt du vet du kan ta med deg Blandt alle råd du får har ingen kraft for at de ser deg Overalt strømmer det på med råd og mange vil bekle deg du vil kun at en eneste en skal se deg Du er der hvor ingen annen kan trøste deg I min uendelige uvitenhet trøster jeg meg med at jeg VET at jeg ikke er alene. Trøst Meg Kanskje jeg har masse mindreverdighetskomplekser- helt uten å innrømme det for meg selv eller andre Kanskje jeg er livredd for at INGEN er glad i den JEG er- kanskje bare i en rolle de ser meg som Mye tvil hvis det er slik det er...... Trøst deg selv du vet du kan trøste deg som ingen annen kan trøste deg trøste deg Du er der hvor ingen annen kan trøste deg trøste deg Gjør meg trist Det gjør meg vis Ikke intelektuelt men på virkelig vis Livet har en barberbladsegg det har ingen pris Er vi her hvor ingen andre kan trøste nei trøste nei "Trøst deg selv" stubb Jeg er glad i meg selv Jeg vet det er viktig å elske seg selv Jeg tviler på hva vi deler på I denne tåke vi begge viser hverandre er det no viktig Det viktigste som er vet jeg JEG VET VI TRENGER IKKE VITE DET SAMME VI TRENGER Å VITE DET SANNE Hver puls som slår Hvert pust som når det vi nå begge deler på Du trenger din egen trøst Trøst deg selv i de handlinger ingen andre kan kjenne Det er noe du trenger så vel Den du selv møter hvert øyeblikk er den du allermest må elske men du synes det er altfor vanskelig