På dypet
av en gåte
ligger det en setning
natur og kultur er uadskillelig
på samme måte som mennesker og dyr er det
Tilsynelatende er alt dette kun av tankespinn sammensatt
men
det er jo den sanne tanke
som viser det uadskillelige
En kan si at kultur er et trinn opp
fra natur
og mennesket er et trinn opp fra dyr
Dette sier IKKE at mennesket eller kulturen er mere verdt
men
at disse to innbefatter styrte balanser av innhold fra
det som ofte kalles noe "lavere" kontra noe "høyere"
Språk fremmer ofte bråk
helt
uavhengig av motiver og intensjoner bak ord
og
forståelse
er ikke alltid noe som ønskes eller søkes
Ingenting gir mening utenfor en prosess
