Det er svært mange som snakker om å frigjøre seg fra avhengighet som noe vi må gjøre for å bli "bedre" mennesker
Jeg VIL være avhengig av en mengde ting i livet fordi det gjør at jeg kjenner at jeg ER et menneske.
Det å undertrykke avhengighet er ofte i seg selv en form for avhengighet- dog er en slik oftest uærlig siden den sjeldent innser at den også er en avhengighet.
Man kan for eksempel utvikle en avhengighet av å bevise for seg selv og/eller andre at man
mestrer det å sitte masse helt stum med benene i kors.
Noen utvikler avhengigheten av å spise god sjokolade.
Det siste eksempelet syntes jeg er et eksempel på en utmerket og fin avhengighet.
Å velge å ikke gjøre noe man er avhengig av kan selvfølgelig være bra.
Det kan jo være nyttig styrke i slike ikke-handlinger?
