Glad for at denne historien ligger på Einar Flydal sin fine blogg for det kjennes
riktig å dokumentere det få ønsker å se. Føler at jeg må fortelle om dette av prinsippielle grunner, jo flere som deler, jo bedre.
Jeg husker når jeg jobbet i siviltjeneste som stallarbeider (over 20 år siden nå). Jeg skulle være
tilgjengelig hele tiden og hadde derfor alltid med meg en trådløs telefon (ikke mobiltelefon, men
trådløs over hele stallområdet ). Jeg snakket ofte med min sjef på telefonen og husker at jeg fikk
vondt i hodet av dette. Jeg kan ikke forstå at jeg ikke tok signalene alvorlig, men det gjorde jeg
ikke, jeg bare fortsatte dette hele siviltjenesteperioden min.
Jeg har snakket mye i mobiltelefon i perioden jeg var bonde fordi dette var praktisk for å
få plass til alle gjøremål og avtaler, kunne da ringe når jeg allikevel måtte kjøre bil. At det
blir et enda større strålingspress på hodeskallen når en snakker inni en bil og ute på bygda med
få mobilmaster formildnet ikke strålingspresset jeg ble utsatt for.
Det er et mysterium for meg at jeg kan ha vært så uforsiktig og ikke sett faren i det jeg gjorde.
I veldig mange år har det vært helt utenkelig for meg å snakke i mobiltelefon siden smerten
når jeg prøver er umulig å benekte og veldig ubehagelig og med langvarige negative effekter på
helsen min. Jeg har funnet tekniske løsninger på hvordan jeg kan prate via det mobile nettverket
men jeg er ikke komfortabel med dette av to grunner: jeg støtter en industri jeg ikke ønsker å ha i
live og vennene mine som jeg snakker med utsetter seg for stråling selv om mine tekniske løsninger
gjør at jeg slipper dette.
I mange år har jeg blitt veldig dårlig av å være i byen selv om jeg personlig hverken har mobil eller
wi-fi påslått. I sommer ble jeg akutt ekstremt syk. Av desperasjon bestilte jeg
skjermende klær uten egentlig å ha noe særlig tro på å bli helbredet av dette. Nesten momentant når
jeg tok på meg disse klærne ble jeg veldig mye bedre og etter en natt med disse plaggene på kunne
jeg fungere. Etter min erfaring så er disse klærne en nødløsning som hjelper mot akutte problemer.
Når jeg har gått med de over lengre perioder så blir jeg dårligere igjen, om ikke så dårlig som uten
klærne.
Nå kan jeg ikke leve i Oslo eller Hamar p.g.a at strålingsnivået på disse stedene gjør det umulig for
meg å holde meg frisk. Visse steder er jeg i veldig god form og derfor oppholder jeg meg på disse
stedene.
Hvis jeg ikke hadde sett sammenhengen imellom stråling og min sykdom er det ikke
vanskelig å tenke seg at jeg kunne ha gitt opp livet for lenge siden av en følelse av håpløshet.
I get extremely sick from electromagnetic radiation
I feel very sad because of people I love don't worry
and just keep on in the matrix of hurry without
any 5G worry....I have to cry sometimes......when I see a child talking in a cell phone.......
