Er jeg bare forvirret?

Vitenskapen og andre såkalte etablerte sannheter er via
ekstremt mange punkter samlet i en slags sentral sannhet.
Selv om det ikke erkjennes så  fungerer ivertfall i praksis et slikt
politisk korrekt samlingssted
i prinsipp som en slags erstatning for samvittighet.
En sykelig (eller kanskje ond? ) "samvittighet" er virksom når føringene i ens liv
stammer mer fra denne ytre kjerne enn ens egen.
Om man tror på ånd så kan jo en ytre ting også inneholde frihet?
Hvis alle mennesker hadde vært helt ærlige så hadde dette kanskje fungert ganske bra.
Selvom jeg sier at mennesker ofte ikke er ærlige så mener
jeg ikke at det er menneskers sanne kjerne som er uærlig.
En hypotese er at det kanskje er en slags psykopatisk tendens og/ eller
åndelige krefter utenfor menneskets sanne kjerne som styrer ganske mye.


Når man er færre mennesker som gjør ting av egoistiske grunner og
for samarbeid utifra ens egne initiativ på en desentralisert måte så er det kanskje
lettere å gjennomskue hva som er bra eller dårlig for de involverte parter-
selv når liten eller stor urett utføres eller planlegges?
Forsøk på manipulasjoner og konspirasjoner blir lettere lagt merke til-
tror jeg da?