Det finnes begreper som er farlige å definere.
Økologisk, miljøvennlig og etisk ditt og etisk datt.
Bruken av slike begreper eksploderer.
Hvorfor?
La oss ta for oss ett begrep:
Økologisk.
De fleste som hører dette begrepet tenker på
positive ting som glade kuer på en vakker eng,
snille mennesker som klapper dyra sine ofte,
planter og trær som harmonisk fyller landskapet.
Det de fleste ikke tenker på er at disse
positive ting ikke kan defineres. De må av
hver enkelt oppleves og vurderes ut i fra de gitte forhold.
Drev budeiene for et par hundre år siden økologisk?
Når økologisk betyr paragrafer i et regelverk da
blir det viktigste av alt- retten til den gode opplevelsen
av livet puttet inn i et sentralisert tenkesett.
Er det en klart definert grense i mellom landbruk og
høsting av naturens ressurser som f.eks bærplukking?
Det har aldri vært det og det er umulig å definere noe slikt uten å
fjerne mennesket fra ligningen.
Foreløbig har jeg ikke hørt begreper som økologisk eller permakulturell bærplukking
men er ikke slike begreper bare den naturlige følgen av den veien begrepsmølla går?
Et annet skummelt begrep:
Naturlig hestehold.
Hvordan skal man definere naturlig hestehold.
Jeg har mine personlige meninger om hestehold men
det eneste fornuftige begrepet å bruke om hestehold i mine øyne
er netopp hestehold. Enten mener man at en persons hestehold er bra eller
så mener man at det er dårlig.
Det er sykelig å søke absolutter overalt.
Sentraliserte sannheter om godhet som skal erstatte
hver enkelts samvittighet. Det er forferdelig syntes jeg.
Det mener jeg helt subjektivt men
tror ikke det er en mindre viktig følelse av den grunn..........
